Jeg lovte å komme med en oppdatering av båtkjøpet etter jeg var på langtur og hentet den nye (brukte) båten! Dessverre var jeg helt utslitt etter drøye 40 mil i bilen. De to neste dagene har jeg tilbragt i senga, noe jeg dessverre hadde tatt med i planene, siden jeg visste av erfaring at en sånn kjøretur er slitsom!
Turen i seg selv gikk ganske fint! Etter å ha levert veslejenta i barnehagen, la jeg i vei sørover med Fannrem i sikte! Etter en kort stopp på Åsen, oppdaget jeg at hengerfestet som jeg samvittighetsfullt hadde festet bak på bilen, hang i en snodig vinkel, som definitivt IKKE ga inntykk av at den ville tåle en båt og henger på nær 1000 kilo! Og helt riktig,- jeg hadde hatt griseflaks som ikke hadde mistet hele braketten på veien. Og med hamrende hjerte trykket jeg på “Volvo On call” og ba om nærmeste Volvo-verksted.
I Stjørdal kom det heldigvis en mekaniker og hjalp meg, og han kunne berolige meg med at det bare var litt rust som han fjernet, som var årsaken til at låsemekanismen på hengerfestet ikke hadde fungert som det skulle. Men med harde rykk og troverdighet i stemmen, kunne han forsikre meg om at NÅ ville hengerfestet tåle både båt og henger hele veien hjem!
Egentlig så vet jeg at det er skummelt å stole blindt på gpsen i bilen, likevel kjørte jeg etter de grønne pilene, og nærmet meg bestemmelsesstedet, kilometer for kilometer. Riktignok sa skiltene annet enn pila, men jeg stolte på Volvo, og durte på. La meg si det sånn at jeg har fått se utpostene i Orkland kommune! Grusvei og hullete asfalt ga meg en dårlig følelse for hjemreisen med den tunge ballasten bakpå.
Men jeg kom da til slutt fram. De trivelige menneskene, som var foreldrene til selgeren, hadde god tid til en lang prat i solveggen. Og siden mammaen var Hadelending fra samme grenda som meg, så hadde vi mye å snakke om, med mange felles kjente! Og det var nesten vanskelig å reise seg for å ta kurs på hjemveien. Denne gangen med veiforklaringer som gav fast asfalt hele veien til E6!
Båten var meget velholdt, og man kunne virkelig se at selger hadde vært flink med både puss og kjøring. Faren var vennligheten selv, og hjalp til med både ekstra stropping, stripsing og taping av løse deler. Alt var såre vel helt til jeg skulle koble på lysene. Der ble det bråstopp, siden kontaktene overhodet ikke passet sammen. “Noen” har på ett tidspunkt bestemt at koblinger skal gå fra 7 til 13 pinner. Bilen passet for 13, hengeren hadde bare 7…
Heldigvis var det lite trafikk, og jeg måtte bare kjøre til jeg kom til første bensinstasjon, trodde jeg. Med lettelse kunne jeg lete fram en overgang i hyllene, og tanken på lovlig og trygg etappe, var sikret. Dessverre viste det seg at adapteret var for motsatt problemstilling… Og mens jeg ligger på kne og banner, kommer det en drosjesjåfør og sier at det er en bilrekvisitabutikk på Orkanger, og hvis jeg spør etter Joakim, så får jeg hjelp! Adapteret fikk jeg levert tilbake, og pengene igjen!
Thansen ligger enkelt plassert for en bilist med lang tilhenger, hvor føreren er ganske kvial for å rygge med farkosten. Stor parkering er et stort salgsargument for undertegnede! Vel inne fant jeg den rette koblingen selv, og etter å ha veksla noen ord meg ekspeditøren, gikk jeg i gang med montering. En vennlig forbipasserende kunne informere om at alle lys unntatt høyre blinklampe virket. Siden det var dobbelt så rask blink inne i bilen, så kunne han konkludere med at det måtte være pæra. Flaks at jeg fortsatt stod på parkeringa til thansen!
50 kroner for ny pære, og en service som virkelig fortjener omtale! Joakim ble med ut, med skrutrekker, og kunne konstatere at det var rust som forårsaket problemet, og ikke ødelagt pære. I tillegg kjente han på jekkestroppene, og ga seg til å stramme dem, siden han synes de var litt for slakke. Og med alle lys i orden, stramme stropper og hardt fastspent båt, kunne jeg kjøre de 20 milene hjem til Steinkjer! En slik service er fortjener både skryt og oppmerksomhet!
Nå står gliset trygt parkert på gårdsplassen og venter på at vi skal sette ut i løpet av helga! Dette blir spennende!
