I dag var det på’n igjen. Gubben forsvant avgårde i grønne klær allerede mens vi andre stod på badet i påkledning. Skolegutten dro beina etter seg, og forlangte febermåling, siden han etter eget utsagn ikke følte seg så bra. Termometeret viste grønt lys, og jeg antok at det var søsterens planleggingsdag som var årsaken til skolevegringen. Jeg sendte ham i drosjen, og fokuserte på å få en overivrig femåring i klærne.
Planleggingsdager kan være en utfordring. Å underholde en unge en hel dag, er sysler jeg helst er foruten, og jeg takker gladelig ja til å ta imot en av venninnene til veslejenta på formiddagsbesøk. Det er mye mindre jobb å ha to som leker sammen, enn en som forlanger aktivisering store deler av tiden. Litt over åtte så kom endelig bilen med bestevenninna rullende oppover gutua. Et kjapt farvel med mamma, og de to jentene forsvant opp på barnerommet med frydefulle hvin.
Det er avtalt at de skal spise frokost sammen, og det bestilles ostesmørbrød. Etter en stund så kjenner jeg at jeg fortsatt har litt søvnbehov etter helga. De vil etter hvert se på My little Pony på dvd, og jeg benytter anledningen til å bikke meg nedpå senga et kvarters tid. Da kommer de brasende opp trappa, og foreslår at jeg kan være babyen dems. Jeg øyner muligheter for noen ekstra minutter i senga, og takker ja til forespørselen. Jeg initierer at babyen skal sove, men det er ikke like aktuelt som mating, legebesøk og flaske. Det er to svært flinke mammaer som omsorgsfullt passer barnet sitt, men noe særlig hvile innebærer det ikke å spille rollespill. Moro var det likevel.
Jeg foreslår vafler til lunsj, og unnskylder retretten med at jeg må lage røre. Det blir under tvil godtatt, med unisont krav om å få smake på røra. Etter ei stund så sitter vi å koser oss med varme vafler. Farfar kommer gående på utsiden av vinduet, og vertinna forklarer for gjesten hvordan det er å ha besteforeldrene i nabohuset. Plutselig så utbryter hun “Kom, du må bli med å se på farmor, også!”. I full fart så tar de på seg sko, og løper over gårdsplassen til naboen. Jeg innrømmer at jeg flirte litt i skjegget.
Tida går, og jeg begynner å lure på om de har funnet på andre streker, etter å ha besiktiget farmor. Når jeg kommer inn i stua hos naboen så ser jeg at de har funnet fram leker etter faren og søsknene hans, og er dypt konsentrert i mønsterlegging med sånne perler med pinne på. Jeg rekker en liten prat med svigermor, før tida for henting av gjesten nærmer seg. Vi avtaler at hun skal passe ungene når jeg skal på service med bilen litt senere på dagen. I samme øyeblikk kommer det melding med spørsmål fra besøk-mammaen, om ikke veslejenta vil bli med hjem til dem mens jeg er i byen. Samstemte utbryter de et lykkelig “JA!”, og jeg sier til svigermor at skolegutten skal få velge om han vil være hos henne eller om han vil være med meg til byen. Jeg antar at han vil bli med meg.
Etter at jentene er blitt hentet så kommer guttungen inn døra og forteller at han er dårlig. Når jeg framlegger alternativene så sier han overraskende at han ikke orker å bli med meg, men heller vil hvile seg på sofaen hos farmor. “Orker du ikke fotballtrening i dag heller, da?”, sier jeg litt utfordrende. Et overraskende “Nei”, tyder på at han virkelig er sjuk, og når termometeret i tillegg viser rødt lys, så skjønner jeg at han ikke tuller. Han elsker å spille fotball, så jeg innser også at formen er forholdsvis sjaber når han ikke trasser seg avgårde på trening.
Jeg følger ham inn i nabohuset og rusher avgårde på service. Et par timer, og nesten 7000 kroner senere, så plukker jeg opp jentungen og vi setter kursen hjemover til wienerpølser med lompe og en pjusk storebror. Godgutten blir lagt i stua med dyne og bøtte foran sofaen, med nesten 40 i feber. Og etterhvert fikk jeg lagt begge to i vår seng. Veslejenta fikk akutt pappalengsel, og gråt seg i søvn i savn av faren, guttungen fikk paracet og sovnet i min seng med to dyner.
I kveld blir det tidlig i seng for meg, og jeg håper at vi får en mindre travel dag i morgen.
