Herregud for en dag!
Etter å ha tilbrakt stort sett hele dagen i senga i går, så var formen heldigvis bedre da jeg våknet av at det kom unger i senga i sekstida. Etter det vanlige morgenkaoset med klær, feil klær (disse sokkene klør, mamma), matpakker, frokost og pakking av sekker, så svippet jeg veslejenta i barnehagen, mens elgjegeren sørget for å få skolegutten i drosjen. En kjapp opprydning da jeg kom hjem ble etterfulgt av halvannen times dupp. Klokka stod på vekking, neste på programmet var tannlegen.
Vel forberedt på borring så la jeg meg bakover i tannlegestolen, ba om bedøvelse, og lot det stå til. En halvtime etter var jeg godt bedøvd i halve fjeset, og kostet E6 hjem. På gårdsplassen stod en bil fra brannvesenet, og jeg kom på at det var i dag vi skulle ha tilsyn. Etter en telefon fra svigermor, som lurte på om jeg var kommet hjem, eller om hun måtte låse opp for brannkonstabelen, så dukket det opp en uniformert kar.
Både jeg og mannen min er opptatt av brannsikkerhet, og heldigvis så hadde vi alt på stell. Både røykvarslere, brannslukkings-apparater og pipa fikk tommel opp, og det eneste han kunne ønsket seg var en automatisk dørlukker på branndøra i kjelleren. Jeg videreformidler beskjeden i kveld.
Etter at brannmannen forsvant ut døra, så dukket etterhvert skolebussen med sjuåringen opp, og det var lekselesing med vokalregler. A E I … Telefonen ringer, det er NRK Trøndelag som vil ha et intervju om skolesekkene igjen klokka fire. Psykologen melder om at hun er sykmeldt, og timen klokka 15.30 blir avlyst. Good to go for nrk.
Det tikker inn sms fra jegeren, han rekker ikke å hente i barnehagen, ei heller fotballtrening. Jeg hiver poteter i kjelen, mens jeg snakker med svigermor på telefonen, og skrur på steikeovnen for å varme fiskepinner. Hun kan se etter her hjemme, mens jeg henter i barnehagen og snakker i radio. Veslejenta får bli med til nrk, og sitter i ventesofaen og tegner, mens mor snakker engasjert om skolesekker.
Klokka er halv fem når vi går/løper ut døra på nrk, for oppmøte for podens fotballkamper er kl 17, jeg har sagt jeg skal samle sekker på parkeringsplassen på skolen, og vi må hjemom for å hente fotballstjerna. I tillegg bør begge ungene ha i seg et par fiskepinner, som ligger i steikeovnen på ettervarming. Potetene, som er ferdig kokte, forblir urørte. Vi går for medbrakte fiskepinner i lompe. Kvart på fem så sitter vi i bilen, jeg løper inn igjen etter boblejakka mi. Det er seks varmegrader og vind på stadion. Av erfaring så blir det bikkjekaldt å stå på sidelinja.
Vel framme på skolen så stiller jeg og vesla oss ved bakluka på volvoen for å ta imot sekker, mens fotballspilleren stikker ned på banen. Jeg lover at vi skal komme etter, når vi har tatt i mot sekkene. Bilen blir full! Jeg setter et par av sekkene utenfor bilen, og går ned på banen for å heie. Gjensynsgleden er stor for hun som møter venninnene sine ved kaffevogna. Og de tre jentene tar alvorlig på seg gjesteroller som kaffeselgere, sammen med mammaen som har det egentlige ansvaret. Innimellom leker de med dokker og spiser brownies som kaffemamman har bakt. Her lider ingen nød.
Det er to lag som gjester Egge IL i dag. Det blir to kamper, og mye frysing. Endelig blåser dommeren i fløyta for siste gang, og vi løper opp i bilen med en blåfrossen fotballspiller på slep. Keeperspill er kjørlige saker når sola går ned. Bak bilen står det et lass med skolesekker. Jeg stapper bagasjerommet til randen, og smeller igjen bakdøra. Det skrangler i tenner i baksetet, og jeg skrur varmen på fullt. Gradestokken viser to grader, med en snøstjerne ved siden av… Jeg beklager hvis noen hadde tenkt å levere sekker etter kampen, men jeg måtte forte meg hjem før guttungen frøys til is.
Endelig hjemme så hiver jeg i ungene kveldsmat. “Vil du ha gryn eller havregryn? – SVAR DA!” Utålmodigheten skinner kraftig igjennom, og ungene skjønner at mamma begynner å bli sliten. Varmeflasker i sengene, tannpuss, tissing og sussing.
Endelig på plass i godstolen så ser jeg nå fram til VM i friidrett. Sjøl føles det ut som jeg har løpt en VM-distanse på rekordtid. Det ordner seg likevel som regel. Litt Tårnfrid tåler de fleste, så lenge det ikke blir hver dag! -Og takk og pris for det!
Vil du høre intervjuet på nrk, så ligger det tilgjengelig her: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02018719/30-09-2019