Tornerose sov i hundre år, og det føles nesten som om jeg har blitt stukket av en ten, jeg også. Etter at ungene begynte i barnehagen og på skolen så har jeg i hovedsak sovet og hvilt.
Det er deilig å få tilbake rutiner, og jeg har også prioritert å gå en liten tur på morran etter ungene er kommet seg avgårde. Det er fint både for sinn og skinn, men jeg kjenner meg selv så godt at det blir veldig vanskelig å fortsette den gode trenden dersom været plutselig slår om, og det blir kaldt og surt.
Men akkurat nå er det vidunderlig vårvær i Trøndelag. Hver morgen så titter sola over åskammen, og hele myra bader i lys. Veien mellom husene er i ferd med å tørke opp, og hvitveisen har begynt å blomstre som et teppe i skråningen på oversida av trampolina. I skogen lukter det brytningstid og sommerforventning, og det er ikke lenge til bjørka får “museører”, før det blir et lysegrønt slør over hele landskapet.
Våronna er i gang, og på åkrene vi leier ved sjøen, er allerede de første frøene kommet i jorda. Begge ungene har hatt sine timer i traktoren med pappa, og det er viktig for oss at de lærer hvor mye arbeid som ligger bak hvert eneste brød og hver eneste sjokoladekakebit vi putter i oss. Nyttig lærdom for noen og enhver!
Lykken over å endelig å få møte vennene sine, var nesten euforisk i går, og på ettermiddagen lekte de sammen som de ikke har gjort på ukesvis. Det er rart hva litt nye og friske impulser kan gjøre med humøret. Det er en interessant observasjon. Og det er kanskje et signal for egen del også, siden min sosiale omgang er ganske begrenset i utgangspunktet, men enda verre har det vært de siste månedene.
Blant annet har jeg ikke fått fysioterapi, og de gode og viktige samtalene jeg har med terapeutene hver uke. Jeg har sagt det til dem at de er ikke bare fysioterapeuter, men også psykologer. Heldigvis er jeg i gang igjen annenhver uke, og det tror jeg blir bra både for lymfødemet mitt, men også for hodet.
I morgen skal jeg til en annen viktig “terapeut”, nemlig tannlegen! Jeg har hatt ei tann som er i ferd med å dele seg i to, og nå er jeg redd den midlertidige fyllinga jeg fikk før jul er kommet i ulage. Jeg har også nedsatt spyttproduksjon på grunn av alle medisinene jeg tar, og da tror jeg tanna rett og slett har gitt etter. Tannlegen sa at det var en fare for rotfylling, og jeg holder på å forberede meg mentalt for en sånn beskjed i morra. Heldigvis så er tannlegeskrekken min nesten borte, og jeg har full tillit til at Tord vil gjøre en god og smertefri jobb.
Håper alle har en fin kveld!
Anne Marit