Vi dro til Hadeland på høstferie på søndag. Etter en rekordrask reise på “bare” 9 timer, så har vi rett og slett hatt fullpakket program. Derfor har jeg prioritert å være tilstede i øyeblikkene og ikke i hverken blogg eller andre skjermer. Det føles fint!

Mandag var jeg hos min faste behandler her på Jevnaker. Hver gang jeg er hjemme på ferie så prøver jeg å få en time hos Thip. Hun både masserer og gir meg fotsoneterapi. Det er ofte hardhendt behandling, men jeg blir alltid bedre både i sinn og skinn etter å ha vært der.

Tirsdag hadde vi den store epleinnhøstingsdagen. Vi startet med epleplukking, og deretter satte vi opp den reneste samlebåndsfabrikken. En fortsatte med epleplukking, en vasket eplene med høytrykksspyler, en kastet epler i eplemoseren, en presset eplene mellom pressduker i eplepressa og tømte over på 25 liters dunker, og jeg kokte eplejuicen opp til 75 grader før jeg tømte det over i emballasje. Jeg hadde kjøpt ferdig vaskede flasker som jeg steriliserte i stekeoven før jeg fylte dem opp og korket dem. I tillegg hadde pappa fått tak i treliters vinposer som vi kunne fylle direkte med varm eplejuice direkte fra kjelen. Tilsammen laget vi 150 liter ureist eplejuice av usprøytede epler fra eplehagen som min kjære avdøde farfar plantet. Han hadde fylt 100 år i august i år. 

“Igelsrud spesial”, kaller ungene denne fantastiske drikken. Og vi skal stappe bilen så full vi bare kan med juice når vi reiser hjem på lørdag. En liten utfordring er at jeg ikke var så flink til å pakke lite da vi dro, men hadde allerede ganske stappfull bil på nedoverturen. Men vi får vel stable opp til taket og legge det tunge i bunn. Det går nok bra! 

I går dro vi på badeland på Raufoss. Ungene elsker å bade, og på Raufoss er det både sklier og bølgebasseng. Superonkel er 198 cm og tryggheten selv i det store bassenget, og alle tre er ganske svømmedyktige (spesielt med armringer) og ikke redde for noen ting. Om de går under så kommer de opp igjen som en fiskedupp. Tre timer er veldig lenge for mor, men ikke lenge nok for ungene. Vi hadde dog lovet å komme på besøk til oldemor/bestemor på Eina, hvor hun hadde varmet kjøttkaker og funnet fram sin overlegne hjemmebakte lefse og i tillegg hadde hun stekt et stort fat med vafler med hjemmelaget jordbærsyltetøy. Vi spiste til vi nesten sprakk. 

Min kjære operatante Gunda, og mitt 4-årige søskenbarn kom også og spiste sammen med oss, og det var kjempehyggelig å høre siste nytt. Hun fortalte at hun skulle til Busan i Sør-Korea og synge ved en skipsdåp. Vi heier kjempemasse!

I dag var det slutt på kreftene etter å ha vært litt for hard med meg selv. Et lite besøk i det nye huset til bestevenninna mi, og en bakeristopp på Hadeland Glassverk var alt jeg fikk til i dag. Etterpå sov jeg i tre timer mens resten spiste middag, før vi spilte en runde med Ticket to ride og spiste enda en runde med eplekake. 

I morgen skal jeg ha litt aleinetid uten unger, og skal da teste ut lunsjmenyen hos Lokstallen i Røykenvika sammen med den andre bestevenninna mi (jeg er velsignet med tre stykker!). Dessuten må jeg pakke bilen sånn at jeg får med mest mulig epler og eplejuice. Lørdag er det full dag med kjøring, så jeg må nok også hvile meg opp også. Det har vært en kjempefin ferie, selv om vi ikke rakk alt vi skulle ønske. Tida går så fort og det er så mye å holde på med. Sønnen min sa det som vi nok føler alle sammen, “Mamma, jeg vil ikke hjem, jeg!” Det er den beste attesten en ferie kan få!