Når man bor sånn skikkelig på bygda, sånn som oss, da må man klare seg med de infrastrukturløsningene som storsamfunnet til enhver tid unner oss, det være seg ambulanse, sykehus, legetjenester, politidekning, barnehage, kollektivtilbud og så videre. Fram til i dag så har vi for eksempel bare hatt kobbertråd/gamle telefonlinjer til å bringe oss verdensveven, eller vi har kunnet koble oss på 4G-nettet, gjennom en sender som når oss og alle de som kjører E6 rett utenfor husveggen. Egentlig så bor vi ikke så veldig grisgrendt, altså, men vi bor definitivt ikke sentralt heller.
Vi har måttet klare oss med ISDN… for de fleste så er dette et fjernt minne om nett-tilkoblingens barndom, hvor man koblet seg på med et modem som pep og laget rare lyder. Dessverre er det hverdagen for mange i mindre urbane områder, og noen er så langt ute på ledningen at de ikke kan få det engang. Det finnes steder i dette landet som ikke har nett i det hele tatt, faktisk. Hverken mobil eller noe som helst av bredbånd. Mildt sagt krevende i dagens samfunn, vil jeg si. Ja, nesten umulig!
Denne uka har andreklassingen kun nettoppgaver i hjemmelekse. Pålogging og lesing via skolens brukersystem. Lærerne kan da gå inn og se hvor langt han er kommet, gjennom å kontrollere hvor mange sider han har lest. Jeg synes det er ugreit.
Ikke fordi jeg synes at digitale lekser ikke er bra, men fordi det finnes folk som ikke har hverken pc eller nettbrett. For eksempel er det flyktninger i klassen hans som jeg neppe ser for meg at har disse verktøyene. Og selv om skolen har sendt ut en kartlegging av hjemmenes digitale tilgjengelighet, så syns jeg likevel at andreklassinger bør øve seg på å lese og skrive på ark eller i bøker. Teknologien fanger dem fort nok uansett.
I dag har vi i Granlia likevel kommet litt nærmere verden, siden vi er blitt koblet til fibernett, og vi vil forhåpentligvis i løpet av kort tid, for eksempel, kunne laste opp bilder til framtidige årskalender-bilder uten å bruke hele kvelden. (68 minutter på 83 bilder fra mobilen…)
To trivelige gutter kom og borret i veggene, og nå har vi fått et nytt modem, rett innenfor stuedøra. Dessverre var det problemer i en kum litt borte i bygda, så foreløpig virker ikke det nye vidunderet. Men NÅR vi endelig blir påkoblet så vil farten vår øke betydelig! Akkurat nå har vi 18 ping, 5,6 Mbps i nedlasting og 0,6 Mbps i opplasting… Det sier seg selv, at selv om jeg ikke har anelse om hva som er “normalt”, så skjønner jeg at farten vi har ikke funker særlig godt. Hvis en av ungene ser på nrksuper, ja da er det lite kapasitet til oss andre, selv om det faktisk har gått ganske greit…
Men det blir fint å få noe annet, uten at det på noen måte vil revolusjonere hverdagen vår. Det er tross alt viktigere med alt det andre som myndighetene faktisk sentraliserer og endrer på. At ambulansen på Snåsa forsvinner, at det legges ned fødeavdelinger så enda flere barn blir født i ambulanse langs veikanten, eller at politipatruljen er på oppdrag flere timer unna, om det skulle skje noe alvorlig… Det er mye viktigere enn at jeg får full fart fra en kabel i veggen…
Og det er vanskelig å forstå hvordan regjeringspartiene tenker i sine reformer, og jeg føler det er mange som aldri har vært nord for Dovre. Å forstå hvilke avstander man forholder seg til i Finnmark… Avmakten over overstyring og neglisjering. Det er ikke rart vi ser et distriktsopprør. Jeg heier! Både på Bunads-geriljaen, oppløsning av Viken og Troms og Finnmark og ikke minst på Senterpartiets fremgang! Vi trenger endring, selv om jeg har fått bedre nett, for det hjelper lite med nettdoktor dersom jeg igjen skulle få ett akutt sykdomstilfelle!
