I år er fokuset på pårørende, og det er jeg veldig glad for!
Tusen takk til min nærmeste pårørende, Rune, som hvis støtte var helt uvurderlig for meg. Jeg skrev et innlegg den 9. juli i 2016 på min facebookprofil mens jeg var i behandling, og står fjellstøtt ved disse ordene også i dag.
«I dag skulle vi giftet oss… I stedet er jeg nettopp ferdig med en lang frokost sammen med min kommende ektemann og våre fantastiske øyenstener. Man skulle tro at følelsene i dag var bitterhet og skuffelse, men det er de faktisk ikke. Ikke et øyeblikk har jeg vært lei meg for at bryllupet er utsatt. I dag er jeg rett og slett ufattelig takknemlig. Jeg vil benytte denne dagen til å takke!
Tusen millioner takk for all den fantastiske støtten jeg og vi har opplevd siden jeg ble diagnostisert med kreft. Familiene våre har bidratt på alle mulige måter, dere er helt uvurderlige! Tusen takk for alle telefonsamtaler, meldinger, gaver og hilsener fra venner og bekjente, det har gitt ekstra motivasjon på tunge dager, og jeg lover at jeg har lest hver eneste hilsen mange ganger! Takk til dere som har stilt opp for dem her hjemme med støtte, invitasjoner, tilstedeværelse, mat og annen hjelp. Og kjære dere som har kommet på besøk, vært hos meg gjennom tøffe dager og oppmuntret meg til å stå på; jeg er ydmykt takknemlig, og dere vet forhåpentligvis hva dere betyr for meg. Ord blir fattige i sånne sammenhenger.
Jeg er også ufattelig takknemlig over å bo i dette fantastiske landet hvor jeg ikke trenger å bekymre meg når jeg er syk. Helsevesenet har tatt vare på meg fra første besøk hos min flinke fastlege, via Levanger sykehus og makeløse St.Olavs. Jeg betaler skatt med den aller største glede!
Og kjære Rune, uten deg og ungene hadde jeg gått i bakken. Du har støttet, passet på meg og ungene, motivert og lyttet og holdt rundt meg når jeg har trengt det. Du har holdt fortet hjemme slik at jeg ikke har trengt å bekymre meg, du har tatt med ungene på besøk hver eneste uke og du forteller meg hver dag at du elsker meg… Er det rart jeg elsker deg også? Jeg ser ufattelig fram til vi skal gifte oss, men det viktigste er de gode og onde dagene som er her og nå, og bryllup skal det bli når vi er klare for det! Og TENK for en feiring vi skal ha da!
For det er dette som betyr noe her i livet og ikke prestisjejag, «sommerkroppen» og de fineste skoene… det betyr ingenting den dagen du blir syk. Så min oppfordring til dere alle blir å ta vare på de gyldne hverdagsøyeblikkene, de varme klemmene, den gode samtalen, den nydelige solnedgangen, ungene som kommer krypende opp i senga om natta og lykkefølelsen når du ser på den du elsker og vet at du er elsket tilbake.
Jeg går nå inn i den siste uka med behandling, og tilbakemeldingene er at behandlingen fungerer. Bekreftelsen på at jeg er kreftfri får jeg ikke før i oktober, men det er ingen grunn til å anta noe annet. Det skal bli godt å bli ferdig på sykehuset og å komme hjem. 7 uker er lang, lang tid borte fra mann og barn. Og selv om jeg sikkert trenger tid på å komme meg, så ser jeg veldig fram til å bli FRISK og at denne sommeren blir en erfaring jeg tar med meg videre i et langt liv.»
