Okei, jeg innrømmer at jeg tok ganske lett på coronaviruset i begynnelsen. Jeg synes hysteriet gikk over alle støvleskaft, at media hauset opp frykt og uhygge for noe som ikke var verre enn influensa.
Jeg tok feil. Og jeg er livredd for at det er enda flere som har vært like dumme som meg. Som tror at vi vet bedre, og som tenker at det er jo ikke farlig.
Dessverre ER det farlig. Det er farlig for sånne som meg, folk som har kreft, eller som har andre sykdommer som fører med seg nedsatt immunforsvar. Og for de som er gamle, de som er syke og for de som av ulike årsaker ikke har helse som tåler slike påkjenninger. DU kjenner helt sikkert noen! Bestemora di, eller den lille datteren din. Naboen, kompisen eller søskenbarnet ditt. De trenger at DU tar ansvar nå!!
Jeg er heldigvis ikke like utsatt som da jeg gikk på cellegift, men jeg bør nok fortsatt gjøre det jeg kan for å unngå corona.
ALLE bør gjøre det vi kan for å unngå corona. Og vi bør virkelig gjøre absolutt alt vi kan for å beskytte flokken.
Jeg blir altså så forbanna når jeg ser at folk gir blaffen i å holde karantenene. De går ikke på jobb, men å spre viruset på treningssenteret og i butikken ser de ingen problemer med… Og når passasjerene på et fly fra Nord-Italia blir intervjuet, så har ingen av dem planer om å holde seg hjemme… De har ikke tenkt å ta hensyn, selv om sjansen for at de er smittebærere, er svært stor. «Jeg er musiker og har ikke råd til å holde meg hjemme,» var det en som sa. Jeg forstår at det er krevende å tape penger, men når du har vært i virustette områder så må du faktisk sette flokken foran deg selv.
Hvor mange er det på et fly? 300 personer, kanskje? Som kan smitte et stort antall mennesker, bare på bussen til byen. Og når de kommer på jobb, eller på skole. Som igjen kan smitte noen, som kan smitte noen. Og poenget er at vi vet ikke at vi er smittebærere. Formen er fin, og vi skal leve «som normalt». Men det blir jo faktisk helt feil!
Jeg begynner å forstå sånne kart som man ser på film, vettu. Som begynner med en liten prikk, og så blir det flere og flere prikker, og til slutt er hele kartet blitt rødt, og hele verden er infisert.
Det er så skremmende. Og det er utrolig skremmende at myndighetene åpenbart ikke er rustet for en slik epidemi. Det finnes ikke nok smittevernutstyr. Det skal spares. Det har blitt spart. Og kuttet. Og folk har blitt sagt opp og enheter er blitt lagt ned. Større enheter er ikke akkurat ideelt i slike situasjoner, heller. Har man først fått smitten i hus, ja da må man i verste fall stenge hele sulamitten. Da er det ganske dumt at det ikke finnes alternativer på skikkelig lang avstand.
Jeg leste at fødeavdelingen på Stavanger sykehus er blitt stengt… Har de tenkt å be de fødende om å komme tilbake om fjorten dager, da? «Sorry, vi har corona her, så du må nesten finne et annet sted å få barnet ditt.»
Jeg ber dere derfor om å ta hensyn i disse smittetider. Ikke bli nonchalante og «vit best». «Bedre føre var, enn etter snar…» Beskytt de du er glad i. De som ikke tåler en runde med virus uten at livet faktisk kan stå i fare. Ta vare på flokken!
