Du vet den følelsen når jentungen spør: “Hva har du i munnen, mamma?”  Og du svarer med hånden forran munnen som er full av sjokolade… “Ikkeno!” Man føler seg sjelden så tatt på fersken som når ungene fanger deg i gjerningsøyeblikket. Jeg prøver meg likevel på en unnamanøver. 

“Jammen mamma, jeg hørte du åpnet skapdøra…”, to forventningsfulle øyne som kikker fram bak døråpningen. 

 “Å,ja.. Jeg skulle bare hente en brødpose…”, sier jeg og holder pusten, mens jeg skynder meg å fylle et glass med vann fra springen, samtidig som jeg svinger tilbake til skapet for å strekke meg etter brødposene som bevis for uttalelsen.

 “Men mamma, du lukter sjokolade”, fortsetter jentungen som har hørsel som ei ugle, luktesans som en ettersøkshund og syn som en ørn… Hun har vært borti liknende situasjoner før, og aner nok hva som er i vente.

Jeg resignerer. 

“Her har du en bit, da. Men bare èn, for det er ikke lørdag i dag, vettu.” smiler jeg skjelmsk med et lite blunk og rekker henne en bit. Hun strekker ut hånda og putter sjokoladen i munnen med et stort flir, “Vi sier ikke noe til gutta om dette, mamma! Det kan være vår hemmelighet!” Så tripper hun fornøyd tilbake til stua med sjokoladetrut som absolutt ikke kan skjule ett eneste hemmelig svakt øyeblikk. Og jeg tenker at jeg bør gå å hente en klut og tørke henne rundt munnen før arbeidskara kommer inn til kveldsmat. 

Neste gang så må jeg nok lage en avledningsmanøver før jeg åpner skapet…

Jeg oppdaget det i dag at jeg gruer meg litt til sommerferien. Etter tre dager med unger som krangler og roter og er proppfulle av energi klokka sju om morran, så innser jeg at sommerferien kan bli krevende. Veslejenta skal heldigvis i barnehagen, men skolegutten har plutselig to måneder fri, – og han er ikke akkurat av den tålmodige typen. Dette blir første gang vi stå overfor denne utfordringen, og det skal bli interessant (for å si det mildt).

Joda, den første uka har vi meldt ham på fotballskole. Da får han helt sikkert utløp for energien sin på en positiv måte. Men resten av juli, fram til faren og søsteren får fri, så er det bare oss to, – i MANGE timer, i MANGE dager. Jeg som er vant til, og egentlig ganske avhengig av noen timer med hvile og ro skal få kjørt meg i sommer. Han er nemlig ikke så flink til å aktivisere og underholde seg selv så lenge om gangen. Unntaket er om han får en skjerm i hendene, men jeg har ingen planer om å la ham få spille på nettbrett i mange timer om dagen. (Kanskje bare akkurat når jeg sover formiddagsduppen min, da.)

Vi bor grisgrendt til. Det er ikke bare å slippe ut ungen og la han finne seg lekekamerater i nabolaget. Hvis nabogutten (og den eneste i gangavstand) er hos faren sin, så er det lekeavtaler og kjøring som gjelder. Heldigvis så regner jeg med at det er flere som trenger å få ut noe energi, og at fotball og lek står høyt på lista hos klassekameratene. Facebookgruppa for foresatte skal nok bli flittig brukt. “Treffes i Paradisbukta klokka elleve?” I tillegg så kan det jo være at vi kan avlaste noen som ikke har ferie, slik at pjokken kan få besøk av skolekamerater med arbeidende foreldre et par dager hist og pist. Jeg tar heller to enn en, for å si det sånn… Så lenge det ikke er de to søskene… Da er det dessverre mer krangling enn leking, føles det som. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Så får vi håpe at ukene går fort. At vi får fint vær og gode dager. Ellers så får jeg fravike egne prinsipper og la ungen få bruke brett og skjerm på regnværsdager og i utrengsmål. Husfreden er faktisk ganske viktig den også… Jeg tror forresten vi så ganske mye på video i sommerferien da jeg var unge også. Det ble da folk av oss også!

I dag har vi først hatt kaffebesøk med servering av kaker etter bursdagen på torsdag. Etterpå skulle vi til skogs på grilling med naboene våre.  De to gårdene har vært en gård en gang for 100 år siden, men det gode naboskapet har holdt i alle de år, og pleier å manifesteres i en kveld med bål og pils og jug og skravling til langt utover natta. 

I kveld var været helt perfekt og ungene saget trær, hugget kvistet, spiste pølser og godteri  – og planla barhytter for den lange sommerferien! Herlige planer!!

Et knivkutt, en med neseblod, en med kul i panna og da den uheldige knivkutteren seilte på magen og knærne ned bakken før leggetid,  så var konklusjonen at det hadde vært en dårlig dag. I hvertfall på slutten.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Men med bading og trøst og få kose litt ekstra, så ordna det seg jo til slutt. Begge englene til mamma sover nå.

Brukbart kjei mamma har også finni dyna. 

God pinseaften til alle! 

I dag skal vi feire veslejenta! Hun skal ha selskap sammen med ei venninne fra barnehagen,  og 12 viltre unger skal komme på besøk i ettermiddag! 

Forberedelsene har strakt seg over lang tid,  og alle har bidratt med sitt. I går var jeg for eksempel oppriktig bekymret for om seksåringen kom til å besvime, etter å ha blåst opp en hel pakke med ballonger, helt alene!! 

Bursdagsbarnet selv har gått rundt og kommandert. Skulle nesten tru at hun var skyldt sin mor, sånn som hun har styrt familien med hard hånd. Tydelige bestillinger og klare forventninger kan tyde på et lederemne i emning.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Nå må jeg få orden på vaskerommet og vaske over badet og golvet, og deretter er det lagt inn en hvil i programmet, slik at jeg skal være opplagt til vi starter. Kaka er jeg nettopp ferdig med og jeg er godt fornøyd med resultatet.  

Oppskrifta er som vanlig hentet fra bollefrua,  og den er både god og enkel å lage. Med store mengder frukt på toppen, så kan alle lage slike kaker. Håper den faller i smak! 

I dag har jeg lest at “bompengepartiet” er større enn Krf. Frp stuper, og jeg forstår at bompenger er den aller viktigste saken for mange. 

MEN, – HALLO??? Drapstrusler? Trakassering? Hærverk?

Hva skjer med folk? Det er snakk om penger som brukes til å forbedre veiene våre. Og vi som kjører bil må faktisk finne oss i å betale for det. Det er ingen menneskerett å kjøre bil, sånn egentlig. Og at man i det heletatt vurderer å stemme på et parti som kun har EN sak? Hva med alle de andre sakene som politikerne skal avgjøre og pengene som skal forvaltes til alles beste? Skal man prioritere bilistene foran alle andre? Hva mener bompengepartiet om skole, sykehus, eldreomsorg, arbeidslivets regler, kultur, idrett, miljø, klima, rovvilt, landbruk, næringsliv, osv… Alle de andre sakene som påvirker oss og som skaper samfunnet? De virkelig VIKTIGE sakene? Hva mener dette nye “partiet” i disse sakene?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Hva vil de stemme hvis det er spørsmål om å opprettholde sykehjemsbemanning eller fjerne bom? Vedlikehold av barneskolen eller bom? Hva skal vi kutte ut for å fjerne bompengene?? Jeg har ikke sett at bompengeaksjonistene har kommet med forslag om hvor man skal ta penger fra? Det må nødvendigvis kuttes et annet sted, om bompengene skal vekk. 

Jeg blir altså ganske så provosert av at folk kan ha en så snever tankegang. 

Forsøk å ha mer enn en tanke i hodet på en gang. Hvis bomfjerningen går på bekostning av arbeidsplassen din, fordi næringslivet får andre spilleregler, da blir det antakelig MYE dyrere for deg, enn om du faktisk betaler slik vi gjør i dag. Og dette VET vi jo ikke, siden vi ikke aner hvilken linje bompengeaksjonistene legger seg på i andre saker. Og hvis bomfjerning skal gå forran ALLE andre saker, ja da blir jeg VIRKELIG redd… 

TA DERE SAMMEN!!

I går skred jeg til verket,  og pusset alle vinduene i stua på yttersiden. I tillegg til klesvask og middagslaging så innså jeg at det var akkurat passe jobb for en dag. Etterpå hvilte jeg først to timer før skolegutten kom hjem med bussen, og en time etter middag. 

Spenningen var stor i dag,  om jeg kom til å være helt vrak, eller om jeg før en gangs skyld hadde klart å tilpasse oppgavene til formen.

 – Halleluja! Selv om det var litt seigt å komme seg ut av senga på morran, så har jeg klart å pusse innsiden av vinduene i stua, pluss både inn- og yttersiden på vaskerom og kjøkkenet i dag også. Og da sier jeg meg fornøyd for i dag. Jeg innser at jeg kunne fått dem enda blankere og finere, men nå ser man ut, de er vasket, og dette er GODT NOK!! 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Klapp på skuldra til meg selv!

Nå blir det en hvil,  før jeg skal hente vesla i barnehagen og så skal vi handle det som trengs til bursdagsfeiring på torsdag. 

Sola skinner, og jeg tror det blir en deilig dag! 

Etter ei fin alenehelg så kom flokken min ramlende inn døra i går ettermiddag. Blide og fornøyde med bållukt i håret og flere bager med skittentøy, matvarer og annet utstyr. Det ser ut som de har vært på jordomseiling, og dagens gjøremål for mor er dermed staket ut. Det blir klesvask og opprydding. 

De hadde hatt en fin tur, kunne de fortelle. Det eneste skåret i gleden var at de ikke hadde hatt ett eneste napp i fiskestanga. Det var visst for kaldt i vannet. Ellers hadde ungene lekt seg med skattejakt, kortspill, tegning og utelek. 

Jeg føler litt på at jeg burde vært der, men samtidig så er jeg mer opplagt i dag enn jeg har vært på ei god stund, så vurderinga om å bli hjemme gir uttelling. Jeg skal derfor gyve på med vindusvask, siden vi skal ha mye besøk de neste ukene, og det er nesten umulig å se gjennom dem. Jeg får begynne med ett, og se hvor mye jeg orker. Ett eller to i dag, ett eller to i morra… Mental innstilling om å ikke gape over for mye nå. Ta museskritt og heller bruke litt lenger tid. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

En hel dag uten å se ett eneste menneske. Jeg har snakket med noen på telefon, men ikke sett noen. Det er sjelden det er sånn for meg, som har verdens nydeligste familie. Men noen har det sånn hele tida. Da er det kanskje ikke selvvalgt heller, men det som kalles den dypeste ensomhet.

Mennesker som helt ufrivillig kan gå i dager og uker uten å snakke med noen, eller se noen, eller å bli sett… i ensomhet. Bunnløs ensomhet.

Det er så trist å tenke på. Og det er nok mer av det enn vi tror. 

Jeg er av den sosiale typen, og snakker gjerne med fremmede både i køen på butikken, på flyet og andre plasser jeg ferdes. Noen blir litt forbauset, men jeg har ennå ikke opplevd å bli avvist når jeg “smalltalker” med folk. Jeg synes det er hyggelig, og noen ganger så møter du virkelig interessante mennesker med spennende historier. Som regel så går du videre med det samme.

Jeg tror de fleste synes det er fint å bli sett. For det er jo det du gjør i sånne sammenhenger, – du ser folk. Akkurat der, akkurat da. Forbi en mobilskjerm eller en gammeldags avis. Et kort, eller litt lenger møte mellom to ukjente, som kanskje aldri skal se hverandre igjen. Som ikke skal bli venner på facebook eller snapchat. Bare være tilstede i øyeblikket. 

– Hvis disse jordbærene er like gode som de jeg kjøpte i går, så kan jeg virkelig anbefale dem. 
Et litt forvirret uttrykk, og et forsiktig smil.
– Tusen takk, da skal jeg jammen prøve dem.
–  Jeg synes det er best med vaniljesaus, men mannen min foretrekker fløte og sukker, smiler jeg tilbake. 
– Jeg liker også best fløte, men vaniljeis er også godt.
– Det er jammen sant! Kanskje jeg skal kjøpe med en to-liter med is. Tusen takk for tipset! Ha en fin helg!
– God helg!
 

Nå vil ikke jeg påberope meg noen som helst “heltestatus” fordi jeg snakker med folk på butikken, men for noen så kan akkurat den samtalen være den eneste gangen han eller hun har brukt stemmen sin den dagen. Det vet vi ikke, men vi kan alle sammen bidra littegrann på hver vår måte. Være hyggelig og imøtekommende overfor våre medmennesker. Et smil, et ønske om en god helg. En anbefaling om årets første jordbær. 

Eller enda bedre, ring en venn. Ikke utsett det, men slå på tråden i dag. Kanskje du kjenner noen som trenger å bli sett? Som er alene og ensom? 

Gjør det i dag!