Heter det egentlig det? Saft og suse? Saft suse? Jeg er jammen ikke sikker. Uansett så har jeg altså kokt saft i dag. 

5 flasker deilig ripssaft, med et lite innslag av solbær og stikkelsbær. For første gang prøvde jeg metoden med å helle sukkeret rett i saftkokeren, og deretter kunne jeg bare tappe den ferdige safta rett i fra slangen på kjelen. Det fungerte fint, og safta ble god. Sånn passe sur, slik ripssaft naturlig nok blir. Nå er det bare oppryddingsarbeidet igjen. Den varme saftkokeren er endelig blitt kald, og jeg kan få kastet restene av bæra. Jeg pleier å sette kjelen på trappa, slik at mannen tømmer den før han kommer inn…  

Ja, jeg er faktisk så heldig. Det samme kan jeg gjøre med søppel og andre ting som skal ut. 

Her går det for fullt med skurtresking og innhøsting. Korntørka brummer i låven, og blåser kornet tørt (og vinduene mine fulle av støv og snerp). Det er gode og store avlinger i år, og vi gjør alt vi kan for å få berget grøden. 

I morgen er det valg, og jeg har forhåndsstemt. Jeg er over snittet interessert i politikk og samfunnsutvikling, og gleder meg derfor til å følge valgsendinger i morgen kveld. Hvem skal styre i det nye og store Trøndelag fylke? Hvem skal styre i Steinkjer kommune? Og hvor mange av vennene mine kommer inn i kommunestyrer og fylkesting? Jeg har en historikk fra organisasjonslivet, og vennene mine er jo ofte like engasjerte som meg selv. Det har gitt som resultat at jeg har venner i mange partier. Likheten mellom alle, uansett om de stiller for Rødt eller for Frp er at de brenner for sin kommune og sitt fylke. De har ulike veier til samme mål: En bedre hverdag for oss alle sammen! 

Hvis du ikke har stemt, så bør du benytte anledningen i morgen. Tirsdag er det for sent, og du kan ikke klage på resultatet. Hvis du stemmer, er du med og bestemmer. Hvis du sitter hjemme, da bestemmer naboen din. Hvis du ikke stemmer så gir du i praksis en halv stemme til de du ikke liker! 

Tenk på det, du!

I dag opprant den store bursdagsfeiringa. To hektiske timer med over tredve viltre unger. Kaka skapte begeistring og bifall, og jeg kunne fornøyd forsvare den frustrasjonen og energien jeg la i prosjektet! Det var moro! 

I gårkveld snakket jeg med mamma på telefonen, og hun fortalte at hun og pappa skulle til Kreta i slutten av måneden. På spøk så sier jeg: -Åh, kanskje vi skulle blitt med, veslejenta og jeg… Mamma tok derimot ikke spøken, og syns ideen var helt suveren, siden det er ganske sjelden vi ser dem, og lengselen etter barnebarna er sterk. Pappa ga også begeistret uttrykk for at han var enig, så da vare det brått ikke en spøk lenger, men et faktisk fantastisk alternativ som vi måtte ta seriøst stilling til. 

Skolegutten derimot, synes ikke at dette var et godt forslag. Han slengte seg i gråt på senga, og ga klart uttrykk for at forslaget var veldig urettferdig. Og jeg er jo ikke uenig at det er veldig dårlig gjort at søsteren får to turer til syden, mens han må gå på skolen. Da kom bestemor med et godt forslag. Vi har i lang tid snakket om at han skal få reise alene med fly til Hadeland. Men det har ikke blitt noe av, siden vi har reist sammen når vi har vært nedover. Men siden det ikke er planer om tur før i høsteferien som er om en måned, og stor-søskenbarnet skal nedover førstkommende helg, så ble det bråbestemt at også den ferske sjuåringen skal prøve å fly alene. Helt alene blir det faktisk ikke, siden fetteren har mellomlanding på Værnes, og jeg klarte å få booket billett til det samme flyet. Da brøt jubelen løs her i huset, gitt! Ikke nok med at han endelig skal få fly til Hadeland, men han skal få gjøre det med sitt store idol!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Etter et slikt resultat så var det helt i orden at mamma og lillesøster tok en tur til varmere strøk. Han skulle jo få kjøre firhhjuling hos onkel, og det er mye morsommere enn å steike seg i sol med bare kjedelige voksne. Jeg så at geipen på søsteren falt litt, men da jeg begynte å søke på hoteller i nærheten av der mamma og pappa hadde booket seg inn, så var hun raskt med på notene igjen. 

Egentlig så hadde jeg slått fra meg tanken på varmere strøk i høst. Jeg hadde ikke lyst til å reise alene, og å dra hele familien er ikke et alternativ, siden mannen ikke har mer ferie igjen. Jeg har klare anbefalinger fra både lege og psykolog om at jeg bør ha litt varme og avveksling et par ganger i året, men det er ikke så enkelt å reise fra flokken min her, og det er som sagt ikke så morsomt eller aktuelt å reise alene. 

Men nå blir det veldig bra, tror jeg. Vi fikk booket oss et hotell 60 meter fra mamma og pappa, og da får jeg både den avstanden jeg tror vi synes er greit alle sammen, men også nærheten og assistansen som jeg er helt avhengig av. Jeg tenker litt på samme måte som da vi hang oss på tanta og kusina mi sist (hvor streiken hos SAS hindret dem i å reise, men vi som fløy med Norwegian kom oss avgårde). At vi gjerne gjør ting sammen, men at de har lagt sine egne ferieplaner og de må få lov til å ha litt egentid når de først er på tur. 

Så i går ettermiddag så hadde vi ingen reiseplaner utover en biltur til Hadeland i høstferien, og i kveld så har jeg booket tur til Kreta for meg og vesla, og den aller første aleneferien for skolegutten. Jeg er så glad for at han skal fly sammen med den store, omsorgsfulle og erfarne fetteren sin nedover, og så får han prøve seg helt alene når han skal hjem… 

Ingen skal beskylde oss for å ikke handle på impuls i hvertfall! Nå skal jeg bare glede meg til tur! 

I dag har jeg laget ferdig den andre kaka i 7-åringens bursdagsprosjekt.  En borg-kake med videlbro og tårn! Hadde jeg visst hvor lang tid det kom til å ta (og hvor lite vellykket resultat jeg kom til å ende opp med) så hadde jeg nok heller gått for sjørøverskute igjen. Men sagt er sagt, og slik ble resultatet, med krokodiller og vollgrav, skeive tårn og hel pakka…

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Etter jeg var ferdig, så var jeg igrunn helt forsynt på kjøkkenet. Dagens middag ble derfor take-away… Sushi er en av mine absolutte favoritter,  og veslejenta er like ivrig. Mannen spiser det, men han er fortsatt i Finland, og guttungen spiser det IKKE!

Jeg kom derfor med flere alternativer til herr Kresen, og rømmegrøt slapp gjennom nøkkelhullet. Rømmegrøten fra Fjordland er både god og lettvin,  så etter vi hadde plukket opp lillesøster i barnehagen så gikk turen til Coop Extra for å kjøpe grøt, og videre til Mintage for å hente sushi. 

Vel hjemme gledet jeg meg til å nyte både futo-maki, tige?reker nigri og spesielt strawberry-makien. Jeg hadde også med en chrispy chicken,  siden lillesøster er nokså nybegynner i sushien. Jeg burde visst bedre… den som fikk en eneste bit med strawberry-maki, det var meg. Resten forsvant før jeg rakk å åpne soyasausen. -Æ likt den med reker og jordbær bæst, æ mamma….

Nei,  sier du det? Neste gang så blir det to ruller!! 

September er en pussig måned. Jeg så ett innlegg på facebook hvor det stor at det er den eneste måneden hvor du kan se folk i boblejakke og shorts samtidig. Og sånn føler jeg at det er her på Steinkjer om dagen. I går var det 1,9 grader da vi stod opp. Det hadde snødd på fjellet, og jeg begynte å plukke fram de tynne stillongsene til ungene. Bambus er et deilig materiale, og begge to aksepterte trøyene uten protester. Dessverre fant jeg ikke den tilhørende underdelen i den rosa utgaven, og prøvde derfor å legge fram en superundertøystilongs i bomull.

Buksa gikk ikke gjennom nåløyet til veslejenta. Hun har en skikkelig “dille” på ting som klør, det være seg ull, klær med nupper inni eller andre “stikkende” saker… Den framlagte utgaven har fått noen nupper, og ble slengt i gulvet. Hun var selv i skuffen sin og hentet fram en joha-stillongs med bambus inni og ull utenpå. Den var etter min mening i varmeste laget, men det løste hun lett ved å droppe bukse og i stedet hive på seg et skjørt. Problem løst! 

Jeg strikket en ullgenser i fjor. Hun valgte selv fargene, og genseren ble egentlig ganske fin, om jeg skal si det selv. Helt til hun fikk den på seg… Genseren klødde, og hadde for høy hals… Og selv om jeg har truet den på henne et par ganger, så er det en så stor kamp at den nå ligger lengst inne i skapet. Jeg endte med å strikke en ny i alpakkaull, og den elsker hun. Hun har også sterke meninger om hvilke klær som til nød kan arves, og hvilke klær som er for “guttete”… Tiden hvor mamma bestemmer er åpenbart over, i hvertfall i hennes tilfelle. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Guttungen er litt enklere å ha med å gjøre. Selv om han også har sterke meninger, så går det faktisk an å forhandle med ham. Han bryr seg heller ikke om at det klør litt heller, for som han sier; – Det går jo fort over, mamma… 

Vi er så heldige at vi arver massevis, og jeg pleier å kjøpe litt brukt også. Og vi sender klærne videre til yngre søskenbarn når de er for små i dette huset. 

I morgen er det meldt øsende regn, og jeg tror at det må bli stillongs da også, men mot helga er det meldt finvær og da er det mulig at vi kan nyte de siste dagene i sommerklær, før jeg rydder det vekk for denne gang. Stillongsen derimot, er aldri langt unna her i Trøndelag, enten det er sommer eller vinter. 

I dag har jeg gjort min borgerplikt. Jeg har stemt ved kommune-, fylkesting- og kirkevalget. Det har jeg gjort med ærbødighet, all den tid det finnes mennesker i verden som ikke lever i et demokrati som vårt. Vi som krangler om bompenger, om det er private eller det offentlige som skal ta vare på oss når vi er gamle eller når vi er barn, hvor mye penger vi skal bruke av det enorme oljefondet vårt, og en masse andre saker som i bunn og grunn er valget mellom sukker eller honning. 

Vi som ikke trenger å flykte fordi vi er uenige med de som bestemmer. Vi kan endog bytte dem ut om vi vil. Vi trenger ikke frykte at vi ikke har råd til å ligge på sykehus, eller til å gå på skole. Skatten vi av og til klager på gir oss så uendelig mye mer enn de kronene vi synes vi heller skulle brukt på flere turer til “Syden”, eller enda flere klær. La oss spise kake på en helt vanlig onsdag!

Vi trenger ikke være redde for at det skal bli krig. At det skal komme folk å dra oss ut av sengene våre om natta, stille noen av oss opp mot veggen og skyte oss. AT vi aldri skal få se hjemmet vårt igjen. Familier som splittes og spres. 

Hungersnød. Vi aner ikke hva sult er. Jada, jeg vet at det finnes fattige folk i Norge også. Og de skal vi ta bedre vare på enn vi gjør i dag. Men SULT? Hvor vi ikke får hverken mat eller vann til barna våre… det er så fjernt at vi vender oss bort fra bildene på Dagrevyen. Hvis det i det heletatt vises bilder. Det blir så fjernt for oss at vi bare glemmer det. Men det finnes. Mange steder.

Eller at det i verden finnes mennesker som blir drept fordi de viser sin kjærlighet. At de nektes å leve det livet de ønsker, fordi stat og religion fordømmer deres valg. 

Så heldige vi er! Vi som vet at livet vårt fortsatt blir råflott i verdenssammenheng selv om det blir ett annet styre enn akkurat jeg ønsker meg i min kommune. 

Likevel så spiller det en rolle hva du stemmer. DU kan velge hvordan det skal satses på lokalt næringsliv. Om det skal bygges skole i ditt nærmiljø, eller på den andre siden av bygda, eller i sentrum. Hvem skal lede akkurat din kommune? Hvem skal representere deg? 

Hvis du ikke stemmer, så lar du andre bestemme disse tingene for deg! Sitter du hjemme så har du faktisk ikke rett til å klage på at avgjørelsene blir annerledes enn du vil. DU kunne vært den stemmen som tippet vektskåla i din retning. 

Og hvis du er usikker. – Les partiprogrammer… Ta valgomater. Finn de viktigste sakene for deg. Og om du forakter politikerne og det de sier; Stem blankt. I respekt for de millioner av mennesker som ikke har våre muligheter. De som ikke kan bestemme.

Tenk på det! GÅ OG STEM! 

BESTEM!

Godt valg!!

I dag tror jeg at helgas strabaser har innhentet meg. Jeg er skikkelig sliten, har vondt i hele kroppen, og ekstra mye i halsen og i hodet. Det er ingen vits i å måle feber på meg som stapper i meg medisiner, blant annet paracet fire ganger om dagen. Men allmenntilstanden er forringet, og jeg tror jeg i tillegg til de andre hyggelige diagosene mine, har fått en snev av influensa. 

Jeg tror jeg tok influensavaksine i vår, eller kanskje det var i fjor høst? Når tar man egentlig den, igjen?  Hukommelsen min er som omtrent på linje med en gullfisk sin, så alt jeg ikke skriver ned, det siver ut helt uten mål og mening. Jeg kan godt huske telefonnumrene hjem til de fleste av klassevenninnene mine på barneskolen (!), men at fetteren min skal bli pappa igjen, det ramlet ut og jeg ble like overrasket og glad igjen, da jeg fikk høre det for andre gang. Det er så snodig! 

Navneafasi er også en utfordring. Folk jeg har kjent i årevis, som jeg har et nært forhold til… – Jeg kan fortelle deg hva de jobber med, hvor gamle de er, hva favorittmaten er, men navnet? Eeeh… Du vet hun som er moren til… og datteren til…eller gift med… Det er flaut! Han jeg er gift med, han sier at det er normalt. At alle folk glemmer innimellom, men jeg føler at det er pinlig når jeg nettopp har snakket med vedkommende, og jeg må gå inn på facebook for å huske navnet. Dere er herved advart, og jeg ber på forhånd om unnskyldning til dere jeg kjenner. Jeg skylder på cellegifthjernen… 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I morgen stikker mannen avgårde på avdelingstur til Finland. Fire dager er ikke mer enn jeg unner ham, men jeg gruer meg litt nå som jeg er litt ekstra pjusk. I morgen skal skolegutten også ha samlingsstund på skolen, og vi skal ha med “mat på fat”. Det skal være internasjonal dag, og elevene skal ha med mat fra hjemlandet. Jeg har tenkt å sende med elgtunge og elgmorr. Det må vel være passelig sært og veldig lokalt? 

Nå kommer snart sjuåringen hjem med bussen, og vi skal ta for oss leksene, før han skal på fotballtrening i kveld. Gudskjelov så er faren fortsatt hjemme da, så han kan følge i ettermiddag. Så krysser jeg fingrene for at dette forblir et snev av influensa, og ikke blir full runde. Den vaksinen virker kanskje fortsatt?

Hvem bestemte at familieselskapet skulle begynne klokka 11?  Uff, det var visst meg… Å rekke å lage pizza og pynte marsipankaka pluss den siste oppryddinga i huset til gjestene kommer klokka elleve? Urutinert gjort! 

Trøtt som ei strømpe så dro jeg meg ut av senga litt over halv ni, og satte i gang med pizzadeig. Mens deigen hevet så begynte jeg med KAKA. DEN KAKA, som guttungen har mast om i lang tid. Det er nemlig invitert til ROSENBORG-bursdag. Vi var på handling på onsdag, og det ble investert i svart og hvitt. Forventningene til kaka har vært store.

Da klokka var passert kvart på elleve så stod jeg og vasket gulv, skjelte på gubben som fortsatt var på badet (han hadde badet ungene også) og passet den andre pizzaen i ovnen. Jeg var gjennomvåt av svette og allerede sliten. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Klokka elleve var jeg ferdig i dusjen, ungene var påkledd, mannen holdt på å sette utover asjetter, og den siste pizzaen stod i ovnen. Jeg anser meg selv som forholdsvis effektiv, men i dag tok jeg etter egen vurdering kaka 😉 

En fin dag, men jeg merker at det tar på å stresse sånn. Neste gang ber jeg klokka ett!!