Russefeiringen er ute av proposjoner

I dag leste jeg et godt innlegg i på oa.no om russefeiringa av Vilde Hansen.  Hun stiller betimelige og gode spørsmål knyttet til russens ville herjinger, og etterlyser en politisk debatt for å få russefeiringen tilbake på fornuftig spor.

En far fra Gjøvik føler seg åpenbart truffet, og svarer henne i et ganske unyansert innlegg i samme avis. 

Jeg husker godt min egen russetid. Jeg var grønnruss i 99, og vi hadde en gammel Ford Transit som vi bygget opp fra scratch til vår egen russebil. Den lød det klingende navnet “Bollerenna”. På landbruksskolen der jeg gikk, så var vi så heldige at vi hadde ekstra mye fri i mai, siden det ofte er våronn i de tider. Vi koste oss. Vi festa, og vi reiste rundt i det grønne og røde vidunderet. Vi brukte mange timer på å få den bilen på hjulene,  og jeg er sikker på at vår iver ikke stod tilbake for den moroa som dagens russ legger i sin feiring.

Men noe har forandret seg. Den gangen var russetida i all, all hovedsak forbeholdt russen. Vi “rulla” bare sammen med andre russ. Ingen mindreårige ble invitert på våre fester, og graden av uskyldige “ofre” var vel begrenset til å bli truffet av egg som vi hadde rappet i hønsehuset på skolen. – Joda, vi hørte om yngre elever som ble utsatt for både kidnappinger og buksevann, men jeg kan ikke si at vi syntes det var spesielt morsomt. 

Foreldrene våre hadde god oversikt over våre aktiviteter, til tross for at vi ikke bodde hjemme,  siden vi ofte spiste hjemme hos den av oss som hadde bopel i nærheten. Dette var før nettets inntog, og vi holdt kontakten via sms og samtaler enten på mobil eller fra telefonen i kjelleren på internatet der vi bodde.

Nå er det annerledes. – For mange, ikke alle. Jeg håper at noen kan bidra til å få dagens russefeiring tilbake på et mer fornuftig spor.  Jeg blir stadig sjokkert over hva dagens russ legger i sin feiring, og jeg tror den eneste måten å stagge “galskapen ” er at foreldre, politikere og skoleverk må sette tydeligere og strengere grenser.

Jeg håper at jeg den dagen min egen sønn er russ, er i stand til å bidra, slik jeg ser at veldig mange, men likevel alt for få foreldre gjør. 

Ta vare på hverandre. Feir med måte,  og ikke glem at den største delen av livet skjer ETTER avgangseksamen. Det er fort gjort å ødelegge mulighetene sine i et ubetenksomt øyeblikk i russetida. 

 

 

 

 

Gamle venner og gode minner

I dag fikk jeg en utrolig hyggelig melding fra ei venninne som jeg sjelden ser. Denne venninna har jeg delt store deler av ungdomstida mi sammen med. 

Da jeg var 23 år så var jeg så heldig at jeg ble leder i en ungdomsorganisasjon. Norges største vennegjeng. Norges største ekteskapsbyrå (på den tida)! En av landets beste organisasjonsskoler, og nettverksbygging som jeg har stor glede av den dag i dag.

Det var min daværende nestleder som sendte meg melding i dag. Hun spurte om jeg ville bli med på inspirasjonsforedrag i Trondheim i november. Og jeg kjente et øyeblikk at det var som årene bare rant vekk, og jeg var like giret og klar for organisasjonsliv og politikk igjen.

Jeg skal preppe meg slik at jeg får med meg mest mulig av programmet, men vel så viktig så vet jeg at det vil være mange gamle kjente tilstede denne helgen, og vi skal skravle og mimre og hygge oss!

Tusen takk for at jeg ble husket og invitert! Det betyr utrolig mye for meg!

 

Siste kveld

Ei uke går utrolig fort. 

På mange måter så føles det som om det var i går at vi gikk av flyet på flyplassen, og i morgen så skal vi reise hjem. Det er litt vemodig, for vi har hatt det helt fantastisk, vi har blitt kjent med flere hyggelige mennesker, vi har fått en super oppvartning fra hotellet, og vi har kost oss sammen, bare vi tre. 

I dag har vi vært på marked i Mogan, hvor vi har handlet reisegaver til dem hjemme, noen sydenvarer av det “eksklusive” slaget (som sikkert kommer til å gå i stykker før vi vi når juni), og vi har gått oss sårbeinte i ett vell av andre turister om antakelig er blitt snytt omtrent like mye som oss. Pruting kan være en kunst, men jeg synes fort det blir litt for ubehagelig, og betaler sikkert mye mer enn jeg hadde behøvd. Og det lever jeg forsåvidt helt greit med. Vi har med oss hjem mye mer enn vi egentlig hadde tenkt uansett… håper vi får lukket igjen kofferten!

Et typisk “sydenkupp”!

Nå holder tante på å legge veslejenta med en historie om prinsesse Anna-Berta og prins Roger, og jeg slapper av med en liten mental oppsummering. 

Jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvor mye jeg kom til å orke på denne turen. Det er slitsomt å reise så langt, og det er fort gjort å ville litt for mye, når det er så mye å ta seg til. Konklusjonen får bli at jeg har vært ganske flink, men gått på med litt for mye et par ganger. Det er helt innafor. Måten lillegull og tante har kost seg uten meg, har gjort det enkelt å ta de ekstra pausene som jeg trenger for å fungere. Jeg kunne ikke valgt et bedre reisefølge! Søsteren min leser meg bedre enn noen andre, og jeg trenger sjelden å si noe, hun ser hva som trengs, – og bare fikser… Det er faktisk helt ubeskrivelig deilig å ha en sånn person som kan følge opp barnet sitt, når man dessverre ikke strekker til selv. 

Det skal bli fint å komme hjem til poden og gubben. Vi har snakket med dem nesten hver dag, og jeg tror at de også synes det er greit å få oss hjem… jeg har i tillegg gjort det sjakktrekket at min kjære vaskehjelp skal komme på mandag, og vi har ikke fly hjem fra Gardermoen før mandag formiddag… hjem til nyvasket hus blir en enklere overgang enn om hun ikke hadde vært der, for å si det sånn, uten å utbrodere hvordan huset pleier å se ut etter nær to uker med gutteklubb og våronn i heimen. En kan ikke forvente at de skal rekke husvask i tillegg til alt det andre de gjør, så det er helt greit, altså. Jeg har fått snapper av store oppheng med klesvask, så jeg vet at det meste er på stell.

I kveld blir det tidlig i seng, slik at vi kan utnytte fasilitetene en siste gang i morgen. Jeg har ikke akkurat slitt ut hverken bikinien eller solsengene denne uka, så litt intensivsoling og en kjapp tur i det varme bassenget på formiddagen tror jeg blir akkurat passe. 

Jeg kjenner at oppholdet har vært godt for meg. Jeg har blitt mykere i kroppen av varmen og sola (skyggen), jeg har fått nye impulser og tatt mindre smertestillende medisiner enn vanlig. På mandag skal jeg til psykologen, og tror hun også kommer til å konkludere med at luftforandring og sydensol er god medisin for sånne som meg!

 

 

 

 

 

 

 

Første møte med kveldsunderholdningen

Etter at jeg var på sirkusshow i gårkveld, så hadde både søstra og dattera lyst til å være med i kveld. På programmet stod et show med en illusjonist! Fireåringen ante jo ikke hva som ventet da det kom rullende inn flere store kasser som etterhvert skulle spiddes og deles. Med den pene dama inni…

Det startet jo med at det dukket opp duer på de underligste steder, og at tryllekunstneren spiste enorme mengder dopapir,  som han på merkelig vis gulpet opp igjen i lange remser. Vesla satt som fjetret og fulgte med.

Da assistenten ble bundet og puttet i en sekk, da var det litt skummelt, og da hun forsvant inne i den ene kassa var det like før vi måtte ut å leite.  Men alt endte vel, og interessen for showbuissness er vekket..

Ellers har vi kost oss ved bassenget i dag også. Det har vært litt mer vind,  og litt skyer, men fortsatt deilig og varmt likevel.

At det er snakk om noen dager før ungen har lært seg å svømme er nok ene og alene tante sin fortjeneste, men med litt øving i morra også så er hun utrolig nær ved å ha knekt koden sånn på årntli. Det blir moro å få vise fram slike ferdigheter når vi kommer hjem! Selv om vi nok må satse på innendørsbasseng i Norge med det første… det har kommet snøbilder fra flere kanter av landet på Snap i dag.

I morgen vurderer vi en tur til Puerto Mogan, en liten fiskerlandsby med et fredagsmarked. Vi mangler noen reisegaver til noen hjemme, så i morgen må vi få unna oss sånne ting.

I tillegg må vi begynne å tenke på hjemreise,  siden SAS har avblåst streiken så vi kan komme oss hjem som planlagt.  Selv om jeg gjerne hadde tålt noen ekstra feriedager her nede, så blir det fint å komme hjem til gullgutta våre også.

Nå må vi nyte nuet! Buenos noches! 

Søvnløs i Amadores

Nok en dag med i overkant full fres ga en ganske overtrøtt liten snupp til kvelds. Vi har tilbrakt hele dagen ved bassenget her på hotellet, med t-skjortemaling i barneklubben, massevis av is, bading og sterk sol.  Til og med skyggedyret, som foretrekker en parasoll, solhatt og solbriller, har fått solskille i dag. Til tross for tykt lag med faktor 50!

Muligens behov for litt sol på de bleike beina der…

De to badenymfene har vært så mye i vannet at solkremen nok ikke har fungert helt optimalt,  og det ligger to lyserosa kropper ved siden av meg i senga. Det kommer til å syns at de har vært i Syden! Litt usikker på om det kommet til å være like åpenbart når man ser på undertegnede….

Uansett så har vi kost oss enormt alle tre. I morra tidlig så skal jeg forlenge all inklusiv avtalen, slik at vi kan fortsette dette latmannslivet vi har gående, helt fram til vi skal hjem…- når nå det måtte bli. Jeg ser at det fortsatt ikke er kommet til enighet hos SAS, så det blir spennende å se om vi får avreise på lørdag som planlagt.

Veslesnuppa var altså skikkelig overtrøtt til kvelds, og da mamma for en gangs skyld hadde tenkt å gå ned og få med deg underholdningen, så ble det full krise. Når ikke supertante kunne redde dagen med eventyr og kos, og det bare var mamma som gjaldt, da er jentungen litt pjusk og sliten. 

Så derfor så har hun fått ligge mellom oss her i dobbeltsenga. Det blir litt for varmt, for mye armer og bein(hun ligger som en ål) og litt for trangt, og når jeg i tillegg velger å prøve ei natt uten sovemedisin så kan man jo egentlig skylde på seg selv for at man fortsatt er våken klokka fire. Det blir rolig i morra også tror jeg! 

God natta der ute!

Supertante og gullarmbånd

Etter det travle programmet for i går så var det forventet behov for en hviledag i dag for meg. Men supertante og veslejenta  ville ut å se på øya. Palmitos dyrepark ble lagt inn som dagens destinasjon, og med sekk på ryggen og leiende på hverandre så kunnne jeg med god samvittighet ta meg en ekstra lang hvil. 

Med utgangspunkt i snappene av både fugler, krokodiller og slanger så ser det ut som de to eventyrerne koser seg veldig. Og etter noen timer kommer de brasende inn med stjerneøyne, sultne og fulle av historier. 

Krokodiller, slanger,  fugler og apekatter. Til og med et morsomt show har de rukket å få med seg. Og alt dette mens mamma hvilte seg og hadde ordnet nye armbånd til oss alle tre. All innklusive var overraskende billig, og gjør oppholdet enda enklere for oss. Nå er all mat og drikke gratis, og etter regninga for lunsjen i Puerto Rico i går så tror jeg vi får mer mat av bedre kvalitet til en rimeligere penge her. Så da er vi godt fornøyd hele bundten.

Etter lunsj så ville de to eventyrerne bade, og etter å ha hoppet i badedrakta så var de kjapt klare for ny utflukt.

Etter en times tid med fornøyde gledeshyl og en unge som i følge tanta er mer under enn over vannet,  så var det en lettere blå unge som kom krypende opp i senga til mamman sin. Supertante tappet deilig varmt badevann og varmen fungerte raskt på den lille ispinnen.

Etter å ha underholdt og kost seg med vesla var det på tide at tante fikk en mer enn velfortjent tur aleine. I mens så koste vi oss med fortellinger og litt nettbrett.

En telefonoppdatering til de som steller hjemme er jo også på sin plass,  før vi preppa for middag og ny minidisco.

I går var snuppa litt for sliten, men i dag rocka hun dansegolvet. I morra skal vi kanskje teste både barneklubben og badestranda. Det blir uansett flott! 

Kvelden for vår voksnes del ble avsluttet på verandaen i passelig utetemperatur og med et par runder “Ticket to ride” og et par slag med amerikaner til slutt. Uavgjort første kveld er en fin start!! ????

Chao!

 

Ferie, flaks og flystreik

Da er vi endelig kommer oss til rette her på Amadores. Med et vanvittig fint, stort og oppgradert familierom så har vi fått pakket fram både kjoler, sko og badetøy. 

Flyturen nedover gikk heldigvis med Norwegian, så vi kunne rolig vente på at flyet ble klargjort . Med puter og nettbrett, godteri og forhåndsbestilt mat så gikk turen forholdsvis raskt unna. Bagasjen var heller intet irritasjonsmoment denne gangen, så innen det var gått 20 minutter fra vi gikk av flyet og til vi var forsvarlig fastspent med barnesete til veslejenta og på vei til Amadores.  

Jeg innser i det vi passerer Puerto Rico at reiselederen har vært litt upresis i sin bestilling, og at vi heldigvis er havnet i det roligere Amadores enn i det mer støyende og livlige Puerto Rico. Med store øyne så blir vi lesset av drosjen utenfor resepsjonen hvor det føles som vi får hele stranden og havet i fanget i det vi ser på utsikten gjennom store glassvinduer og får der hvert vårt glass musserende mens vi signerer papirer og etterhvert blir hentet av en piccolo som kjører bagasjen vår til rommet vårt.

Rommet er altså kostnadsfritt blitt oppgradert til familierom med stor plass, stor terrasse, utsikt over stranda og badebassenget, tøfler, badekåper, eget tekjøkken med vannkoker og kaffetrakter og et bad med både dusj, do og badekar!  Vi stråler av lykke og tilfredshet i det vi slenger oss på senga alle tre og jubler. 

Forventningene til middagen har bygget seg opp etter det gode utgangspunktet, og heller ikke i restauranten kan vi finne noe å ergre oss over. Deilig mat, flott utsikt, serviceinnstilte kelnere. Og passe mye folk i restauranten, slik at man slipper helt unna kø.

Så etter full dag med reising og litt styr så var det godt å krype nedi de gode sengene med dobbelt dyne, som jeg selvsagt rapper bare til meg selv, og fikk tak i en vanlig størrelse til søstera mi. Vi sovna fort og vi sov lenge i dag. 

Men når fireåringen virkelig fikk startet masinga om bading, etter vi hadde spist nok en nydelig buffet til frokost,  så var det om å gjøre å få gjengen klar.

MEN med tilbud på massasje til halv pris så må vi også slå til på en slik mulighet, og  mens tante får knadd sine stive flyturmuskler så prepper vi prinsessa for en dag i sola med solkrem, badedrakt, armringer, solhatt, badehåndkle og badekåpe, så stod hun mer enn klar for å vente på tante som snart var ferdig knadd.

Vi møttes så og si i døra, da det var min tur til å få behandlet stiv og støl kropp etter  flyturen. Ei behagelig dame fra Nederland var satt til jobben, og det gjorde hun forsåvidt helt greit. Kunne gjerne brukt mer makt og avsluttet med litt i ansiktet, men ellers så var det en deilig opplevelse. Det blir jo urettferdig og sammenlikne en feriearbeider her med en proff hjemme.

Med nytilført energi peiler vi oss inn på “lille Norge “, – kjøpesenteret i Puerto Rico, og ble på et blunk de typiske shoppingturistene som er levebrødet for flere her nede. Lunsj, Sandaler, vifte (Med Elsa på), stråhatt,  sjal og et par kjoler samt en tur på supermarkadoen for proviant i form av vann og litt snack så var energinivået langt under streken for undertegnede. Dermed forsvant de to andre ut i bassenget mens jeg kunne få en påkrevet hvil med beina høyt.

En helt herlig dag ble avsluttet med buffet i restauranten og et kvarter minidisco for en overtrøtt fireåring som vi måtte bære i seng.

Vi gleder oss til resten av uka her i paradis!

I avreisemodus

Avreisedag for veslesnupp og meg!

Med litt stress med å få ungene på skolen og i barnehagen før fysioterapeut klokka halv ni. Ingen kofferter er pakket og stressfølelsen begynner å bli hovedpersonen i dagens gjennomføring.

Så etter jeg har fått ukas lymfedrenasje hos min kjære fysio, så bar det rett hjem til pakkeparty og pakkeliste… 

Hurra… ? For hvor mye av hvert skal man gidde å drasse med? For ei uke?

Godt gift, og med datter som kun skal finne lekekamerater og ikkeno evighetsgreie, så trenger vi ikke mange klesskift om dagen. Vi endte opp med en medium grei garderobe med litt t-skjorter og shortser, badetøy, noen kjoler, et par tightser og 3 par sko til oss hver, og hver vår morgenkåpe som matcher nattkjolen og badedraktene… såpass må der nesten være. 

Tror det holder i massevis! Og om noe mangler så får vi investere når vi kommer dit. Det er vel shoppingutsalg på hvert hjørne  🙂 

På Værnes ble vi #starstruck av Therese Johaug, men veslejenta var for beskjeden til å be om en selfie.

Etterpå satt vi ved gaten og ventet på boarding. – Og får billettene avvist ved skranken. Lettere paniske så henvender jeg meg til personalet… “Disse billettene er til sas-flyet som går fra annen gate.  Prøv der, så ordner det seg nok…”  

Så litt røde i fjeset så snorklet vi oss forbi Norwegiankøen og løp for å rekke SAS. Det gikk helt fint! Og med en trygg bestefar som får godjenta i armene sine på Gardermoen allerede før vi får hentet kofferten, så er stemningen på topp!

Nå blir det avslapping hos mor og far før vi setter kursen videre på lørdag!

Dette blir sååå hyggelig og avslappende! Vi gleder oss!!

Verdien av vennskap

I dag hadde førsteklassingen planleggingsdag, og vi skulle egentlig bare ta det med ro. Planen var en kjapp tur til byen for å kjøpe nye fotballsko og joggesko, siden han har grodd ut av alt han eier på et lite blunk, og deretter skulle vi ta det som det kom, siden jeg fortsatt var litt redusert etter gårsdagen.

Guttungen ELSKER fotball, og han begynte allerede før helga å mase om at vi skulle reise på kunstgressbanen i dag når han hadde fri. Dessverre så blir det litt for mye styr å planlegge en sånn utflukt, så jeg har hele tiden formant om at vi må se hva vi rekker (og orker). Og egentlig så hadde jeg avskrevet hele greia.

Men, i går kom det en melding fra en av mine aller beste venninner om ikke guttungen kunne tenke seg å bli med hennes gutter på kunstgressbanen i dag? Hun kunne både hente og levere han slik at jeg kunne hvile… 

Hva skal man si? Jeg fortalte at vi skulle på handletur, men at jeg kunne slippe av poden på veien hjem. Da slenger hun med en invitasjon til lunsj for oss begge to, den flotte dama! 

Så i natt, da han var våken fordi han var tørst, så forteller jeg en søvndrukken gutt at han skal få besøke klassekameraten sin, og at de skal på kunstgressbanen etter vi har kjøpt nye sko. Det er vel unødvendig å si at han var klar da jeg sa vi skulle reise i dagtidlig? 

Når skolen er stengt så blir det automatisk stappfullt på kjøpesenteret, så vi var klare for shopping allerede da de åpnet klokka ti. Etter en rekognoseringrunde i sportsbutikkene, og på OBS!, så endte vi opp med hele tre par sko, siden G-sport hadde tilbud med 3 for 2 for alle barnesko. Så da ble det nye sandaler også. Og med en siste stopp innom matbutikken for å kjøpe tran, så kunne vi svinge inn på byggefeltet der venninna mi bor. 

Etter en veldig kjapp lunsj, så stod guttene klare i gangen for å komme seg avgårde. Jeg kunne bare kjøre hjem og finne senga, etter å ha smelt sammen en vaffelrøre som jeg hadde lovet dem som hadde vært å sparket fotball. 

Så et par timer etter så kommer de kjørende med store smil og i bare shorts for å levere guttungen, hoppe på trampoline, spise vafler og litt venninneprat. 

Jeg føler meg ydmykt takknemlig for å ha sånne venner, som helt uten videre bare stiller opp og tilrettelegger for meg og familien min. Og dette er ikke første gangen heller. Da jeg lå på sykehuset og fikk behandling, så arrangerte hun bursdagsfeiring for veslejenta på hytta deres, med krone og gaver og kake! 

Gode samtaler, hyggelige og morsomme aktiviteter og en genuin omsorg kjennetegner denne dama. Og alltid uten å forvente noe i retur. Uendelig takknemlig for å ha henne i min nærmeste krets.

Jeg føler at jeg har scora jackpot med den vennegjengen jeg har rundt meg. Både her hjemme i Trøndelag og hjemme på Hadeland. Flotte folk som bryr seg og som stiller opp uansett! 

Vennskap er en uvurdelig bit av livet, og jeg skal bli enda flinkere til å fortelle vennene mine hvor mye de betyr for meg! 

 

 

Vann over hodet eller hodet over vann

I dag våknet jeg i ganske fin form, og da satte jeg selvfølgelig i gang en masse prosjekter. Knekkebrød, klesvask, vanlige brød og i tillegg begynte jeg å rake i hagen, sette fram noen utestoler og rydde trammen, mens brøddeigen hevet og knekkebrødene stekte…

Jadda… at det ikke går an å lære? Selv om formen er fin en dag så trenger man ikke å ta seg vann over hodet? For mange så høres ikke dette ut som så mye, og for meg så pleide det ikke å være det heller, men nå er det dessverre for mange ting på en gang. Og jeg er ikke så flink til å slutte med noe før jeg er ferdig heller, selv om jeg begynner å bli sliten, så det gikk som det måtte gå. Jeg fikk bråstopp da de siste brødene var tatt ut av ovnen. 

Medisinen i slike sammenhenger er enkel; – rett i seng. Problemet i dag var jo at mannen var ute og kjørte våronn, og ungene var hjemme sammen med meg. Vi er gudskjelov ferdige med nettbrettpause, så utstyrt med hver sin skjerm så forsikret de meg om at jeg kunne hvile så lenge jeg ville… Det ble nesten 3 timer i senga i ettermiddag.. 

Jeg får litt dårlig samvittighet, men samtidig så hadde vi jo holdt på ute sammen ei lang stund før jeg ble sliten, og vi hadde kost oss ute i sola. De er flinke til å ta vare på hverandre, og de kan bare rope på meg så hører jeg hva de lurer på. Enten de er tørste og vil ha et glass vann, eller om de trenger hjelp til noe annet. Jeg sover ikke hverken hardt eller lenge om gangen heller selv om jeg hviler, så det er vel egentlig ikke noe å ha dårlig samvittighet for. 

Neste gang jeg våkner med litt ekstra energi så får jeg heller legge opp dagen slik at jeg fullfører ett prosjekt før jeg begynner på noe nytt. På den måten kan jeg heller holde hodet over vannet, enn å ta meg vann over hodet slik jeg gjorde i dag.  Det er jo lov å innbille seg at man kan lære av seg selv?

Har du innspill til meg så nås jeg på epost [email protected]!