Bakgardina – hverdagen som samfunnsengasjert kreftoverlever

Etter den noe varmelengtende posten i går, så ser det ut til å ordne seg med sydentur for veslejenta og meg. Min lille vakre kusine på tre år og den fine mamman hennes, som både er tanta mi og en god venninne, skal til Gran Canaria i slutten av måneden, og da slenger vi oss med, – som et femte hjul på vogna. Dog på eget hotell. De har jo tross alt bestemt dette for lenge siden, sammen med ei venninne av tante, så det får være grenser for invadering av andre folks ferietur…

Det ser også ut til at jeg får etterlengtet hjelp og selskap av lillesøsteren min, som jeg ser så alt for sjelden, siden det er 60 mil mellom oss i det daglige. Jeg må ærlig innrømme at jeg kommer til å trekke et lettelsens sukk hvis hun får fri, slik at jeg kan få bistand med fireåringen både på reisen, og ikke minst når vi kommer fram. 

Men skal du til utlandet, da må du ha pass… og lett panisk så oppdaget jeg i gårkveld at vesla sitt pass har gått ut. I sånne tilfeller er jeg sjeleglad for at vi ikke bor på Østlandet med mange måneders passkø. Vi troppet opp hos politiet klokka 09.00 i dag, klare til fotografering, vi. Og der tok de hjertelig imot oss! På forhånd hadde vi snakket om at det ikke er lov å smile på passbildet, så med gravalvorlig ansikt og hånda si trygt i pappas, ble hun behørig registrert som norsk reisende statsborger i to nye år. Klokka 09.09. satte vi oss inn i bilen igjen! – Effektivitet i praksis!

Etterpå skulle vi en rask tur innom Rusta og kjøpe en ny benk, før vesla skulle i barnehagen. – Du stikker ikke bare en “rask” tur innom Rusta, vettu. Det er nesten like ille som 1. etg hos IKEA… Så mange praktiske, nyttige, unyttige, morsomme og “kunne-vi-ikke-ha-bruk-for” saker som de har der. Blant annet et par rosa kaninører med tilhørende strutteskjørt, en rosa fløyelspute og en rosa sminkebørste til den bortskjemte medhjelperen. Så med fulle handleposer og en stor pose med varme smultringer (som de naturligvis selger fra en smultringvogn utenfor) kunne vi etterhvert sette kursen mot barnehagen, godt rustet for både utenlandsutflukter, sultne mager og et eventuelt karneval, – om det skulle dukke opp i nærmeste framtid…
 

Jeg er klar over at det er veldig mange der ute som virkelig har problemer med NAV, og med sine saksbehandlere, men jeg har altså BARE gode ord å si om de folka som har hjulpet og bistått meg gjennom både sykepenger og nå i AAP.

Disse nydelige menneskene har i mitt tilfelle altså hatt meg og mitt beste i tankene på ethvert vedtak og hver eneste dialog. De har ringt, og ringt meg tilbake, og om jeg sender en henvendelse så svarer de ofte i løpet av dagen! 

I dag var jeg veldig spent, fordi jeg skulle sende en “åpen søknad” om å reise til varmere strøk… Både psykologen min og legen på sykehuset har anbefalt at den stive kroppen min og det trøtte hodet mitt får litt “luftforandring”. Og jeg har sikla på en tur siden den mørkeste tida i november.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

MEN når man går på AAP så må man søke om å få beholde pengene på utenlandsreise, og det bør man gjøre i god tid før avreise. 

Jeg synes det er vanskelig å bestemme meg for å reise i lang tid i forveien. Jeg må tilpasse meg formen, barnas aktiviteter, mannens jobb, gården og andre ting. I tillegg så er restplasser som regel billigere enn ordinære billetter. Derfor skrev jeg nettopp dette til saksbehandleren, og trykket på send. Deretter gikk jeg for å ta formiddagsduppen min. 

Da jeg våknet igjen så lå det et veldig positivt svar i innboksen min. Jeg trengte ikke å søke i lang tid i forveien. Så lenge turen ikke kom i konflikt med planlagte aktiviteter eller behandling så skulle jeg bare sende søknaden når jeg hadde bestemt meg. – Nydelige nav!

Men, det blir ikke noen tur nå før påske. Da skal vi besøke familien min, og etterpå begynner vi med våronna her hjemme. Men kanskje jeg og vesla kan stikke avgårde rett etter vi kommer hjem. Da kan mannen og sønnen kjøre våronn og følge opp skolen og arbeidet sitt, mens vi tjuvstarter på sommeren. Vi må bare se om vi får med oss noen som kan ta seg fri ei ukes tid sammen med oss… 

Det er lov å håpe og å drømme, ikke sant?

Noen ganger så blir jeg så utrolig frossen. Det hjelper liksom ikke hvor mange dyner jeg breier over meg, eller hvor mange sokker jeg tar på. Det føles nesten som om jeg pakker inn kulda, og at kroppen ikke klarer å generere nok varme til å øke temperaturen inne i det jeg febrilsk prøver å gjemme meg i. I dag lå jeg sikkert i en time under dyna og skalv før jeg kom på noe lurt. 

Herregud vi har jo badekar! 

Så med en tallerken knekkebrød, et glass cola, hårkur og ei pocketbok med det forføreriske omslaget “Enke og jomfru ” (skikkelig husmorporno der, altså) tappet jeg meg et breddfullt badekar.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I tillegg heiv jeg oppi ei sånn badebombe med duft av jordbær og champagne… 

Uten en tråd stakk jeg det ene beinet oppi, – og brølte! Varmtvannsberederen vår fungerer, for å si det sånn…

Etter å ha etterfyllt karet med MANGE liter kaldt vann, og med dårlig samvittighet for alt varmtvannet som fikk sin siste reise ned i sluket, så kunne jeg fornøyd la meg synke ned og kjenne varmen bre seg i hele kroppen. 

Det var hakket før jeg sovna! 

Stive ledd og ømme muskler fikk virkelig mjukna seg, og håret må jo bli som i den reineste sjamporeklamen etter en snau times behandling. 

Og nå går jeg rundt og er gulllende rein og på grensa til gjennomsvett etter å ha vaska ut restene av badesalt og knekkebrødsmuler fra badekaret.  Men jeg fryser i hvertfall ikke lengre.

Ha en fin dag, der du er! 

 Auuu…

Jeg hater å våkne med en mage som minner om innledninga til pressfasen da jeg fødte. Om du har hatt skikkelig, skikkelig mageknip så forstår du hva jeg mener… Etter å ha gjennomgått 36 strålebehandlinger i mage og bekkenområdet så er det jo ikke så rart at noe mer enn svulsten ble ødelagt. Jeg fikk dessverre skader på tarmen og i muskulaturen. I tillegg fikk jeg det som kalles lymfødem, hvor lymfevæske i mageområdet og det venstre beinet ikke dreneres på tilstrekkelig vis. Derfor hovner jeg opp, og må gå med kompresjonsstrømpe hele tiden.

Akkurat det med strømpa plager meg veldig lite, fordi den fungerer veldig godt, og i tillegg så vender man seg til de rareste ting.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men smerteproblematikken skulle jeg så inderlig vært foruten. Jeg står på langtidsvirkende morfinpreparater hele tiden for å holde det i sjakk. Men det kommer dessverre noen anfall i tillegg som legger meg i fosterstilling, og som krever hurtigvirkende morfin i kapselform. 

I dag måtte mannen hente medisin til meg før jeg klarte å tenke på å kreke meg ut av senga… og etterhvert så kunne jeg stable beina under meg og gå med til ferdig dekket søndagsfrokost! 

Jeg prøver å stå opp om morran hver dag, – for å få gjengen avgårde på skolen og i barnehagen og fordi det er viktig med rutiner. Og fordi jeg så gjerne vil at hverdagen skal være så normal som mulig, Så får jeg heller gå å hvile etterhvert, når resten er ute av døra. De fleste dager går det, men noen dager går det ikke. Heldigvis så er hele familien vant til at det er sånn, og de tar hensyn og tilpasser seg. Og mannen min er en helt. <3 

Nå har gutta gått ut for å kappe ved, mens vi jentene koser oss i godstolen med Pippi Langstrømpe på de sju hav.

Så satser jeg på at resten av dagen blir betydelig bedre enn starten!

Jeg må ærlig innrømme at jeg grudde meg litt til å vise fram bloggen min til venner og bekjente. Og selv om tanken om å gjøre noe som dette har ligget og modnet ganske lenge, og pc’en er full av skriverier om alt og ingenting, så var det jo med en stor dose nerver at jeg delte linken på Facebook i går. 

Tilbakemeldingene var over all forventning!  Selv om foreldrene mine synes det var tøft å lese, så støtter de også helhjertet opp om det jeg gjør. – som alltid! Det gir lyst og motivasjon til å fortsette. Kanskje kan min åpenhjertige beskrivelse av hvordan det er å leve i en tilstand hvor man egentlig ikke er frisk, men samtidig er erklært kreftfri, gi økt forståelse og aksept.

Jeg håper det. 

I dag skal vi i bursdag til min kjære svigerinne! Hun har siden jeg første gang satte min fot her på gården, vært en suveren støtte og hun er blitt en god venninne også. Første helga jeg var med mannen hjem så endte jeg opp med å drikke vin sammen med svigerinna mi, mens kjæresten satt på skurtreskeren for å få inn avlinga. Det kunne kanskje ha skremt vekk noen, men jeg er sjøl både agronom og oppvokst på gård, så forståelsen for at innhøsting er viktigst ligger godt innplassert i ryggmargen. Så jeg gleder meg til utebursdag og god stemning seinere i dag!

I dag har vi sovet utpå litt også. Ungene koser seg i stua med frukt som jeg ordnet klart i gårkveld, og Pippi Langstrømpe på skjermen. Selvfølgelig med svensk tale! Jeg må nok innrømme at jeg har gitt etter for dubbing av både Lotta fra Bråkmakergata og ungene i Bakkebygrenda, men Pippi og Emil skal kun serveres på svensk her i huset. Heldigvis så er NRK enig med meg, og dermed så tror ungene at det bare er sånn. Hurra for NRK der altså!! De dubber jo alt mulig annet. 

Vi har for tida nettbrettpause, og det fungerer faktisk helt suverent bra! Ungene krangler mindre og vi har en roligere stemning i huset. Stresset som vi opplevde om å få spille og spille av guttungen på 6,5 år var så og si altoverskyggende, og selv om vi er enormt restriktive på hvilken type spill han får prøve, så påvirket det ham veldig negativt. Det har ikke vært mast om spilling et sekund etter vi tok dem vekk, og når vi etterhvert skal ta dem frem igjen så blir det innført nye regler. Og de skal være sterkt begrensende. 

Nå skal jeg snart dra meg ut av senga og få meg litt frokost. 

Ha en flott lørdag der du er!

Herregud for en deilig følelse det var å komme seg ut! 

Når blåveisen titter opp fra brunt høstløv, gåsunger som bristeferdige henger ned over jordekantene som fortsatt gjemmer på den siste snøen, og under halmen er det masse klinete GJØRME… som jeg måtte ta det som utenfra måtte se ut som en blanding av OL-floka og en araber flikkflakk, for å unngå å lande langflat på rattata i…

Guttungen klatra høyt opp i seljetreet og vi kjørte bort restene av vinterens avskårne blomster, som jeg i latskapens navn bare har hivd ut på verandaen. Vi brukte traktor… trå-traktor med henger.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Sola skinner, og selv om det var litt trekk i lufta så var det helt herlig å komme seg ut. Nå skal jeg diske opp med fløtegratinerte poteter og indrefilet til flokken min før Gullrekka skal få avrunde dagen.

Ser at min gamle klassekamerat, Stian Aker, skal delta på Lindmo i kveld. Det er utrolig inspirerende å se hva han og kompisen hans har fått til. Skru på tv-en og få med deg historien om den vanvittige ro-turen de la ut på! 

Ha en fin kveld  

I går hadde vi lekegruppe for poden og tre klassekamerater. Den ble veldig vellykket, og de fem ungene (med lillesøster) smelte i seg en kvart langpanne med sjokoladekake. Denne sjokoladekaka er en av mine absolutte favoritter! 

Oppskriften har jeg funnet på nettsiden til Bollefrua og den er faktisk så magisk som det framstår. Bare søk den opp, bak den og kos deg!! Den lages på et blunk og er kjempefin å fryse. Det eneste minuset er alle godsakene som gir så mange kalorier. Men om man først skal spise kake, så må den jammen smake godt. Ellers kan man droppe hele kaka og heller spise en gulrot.

Selv om en sånn ettermiddag er veldig hyggelig, så blir jeg ofte veldig sliten etterpå. I går var jeg i tillegg hos fysioterapeuten min og fikk drenert lymfødemet jeg har i foten. Og etter det var jeg på handletur. Så dagen i går var nok litt i overkant av hva jeg egentlig orket. Men det er jo ikke så farlig, siden jeg kan ta det med ro og hvile meg i dag. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg har blitt flinkere til å utfordre meg selv, slik at jeg heller tar en smell etterpå enn å la være å gjøre det jeg har planlagt. Men alt med måte. Og noen dager er bedre og noen dager er ikke så bra. Det må jeg nok dessverre bare leve med. 

Det blåser en del i dag, så dørstokkmila er ekstra lang. Fanden skal vite jeg hadde hatt godt av å komme ut i frisk luft en tur. Men vi får se hva jeg orker. Det kan være smart å lade opp litt inn mot helga også. 

Så kanskje tekopp, en bok fra www.nb.no  (Nasjonalbiblioteket på nett), pledd og en bit kake er akkurat det rette, akkurat i dag?

I dag har jeg evakuert inn på kontoret, som forøvrig også benyttes som gjesterom og roterom. Her har jeg tilbragt formiddagen i horisontal stilling, mens resten av huset mitt blir gullende rent.

Å investere i hjelp til husvasken annenhver uke tror jeg faktisk er noe av det smarteste jeg har brukt penger på. Ikke bare blir huset rent, men familien må rydde sånn skikkelig opp kvelden før hun kommer. Alle leker og andre ting kommer på sin rettmessige plass, og når vi er ferdige så vet vi at det blir ekstra hyggelig i huset i noen dager. Helt til noen tramper inn med møkkete sko, eller det søles saft utover kjøkkengulvet. 

Jeg må selvsagt holde huset i orden mellom hver gang hun er her, som å vaske badet og doen så og si hver dag, samt å dra over golvet et par ganger i uka, men den grundige husvasken med støvtørk og støvsuging under og oppi sofaen, den overlater jeg til min gode hjelper. Da kan jeg også bruke de kreftene og den energien jeg faktisk har til andre, mer energipåfyllende og hyggeligere ting, enn å tømmes for krefter av noe jeg virkelig misliker å holde på med. Det er mer enn nok av andre huslige sysler som må gjøres, som både klesvask og matlaging. 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Mannen min og jeg krangler svært sjelden, men om vi er uenige så er det gjerne om husvask eller andre trivielle hverdagsutfordringer. Så for å si det sånn, så ble det mindre irritasjon i parforholdet også etter vi fikk vår reddende engel i hus, selv om mannen var ganske skeptisk i begynnelsen. Å ha “fremmede” i huset som “snoket” i sakene hans? Men nå er han like begeistra som meg. 

Nå kjenner jeg faktisk at grønnsåpelukta trenger gjennom døra, og jeg ser fram til å kose meg i stua med en kopp te og nyte nyvasket hus med god samvittighet.

Lag deg en fin dag! 

Vakker vinter

Solskinn, skiføre, skarp skaresnø som knaser når du tråkker på den.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Lykke og lyst til å møte denne dagen i stillongs og boblejakke.

I dag skal jeg klare det. 

En tur til postkassa. 

Start prepping. Ta doping.

Start påkledningen. Hvil. Drit i bhen. Du skal ikke så langt uansett.

Ta på solbriller. Hvil. 

Sol i fjeset. 

Post i handa. 

Suksess!

Dessverre så blåser det no skikkelig i Trøndelag i dag. I tillegg fungerer jeg dårlig med lite søvn slik at det mest fornuftige er å utsette avreisen til helgebesøket. Ikke tåler jeg så mye bølger heller, så om ferja mot formodning skulle gått så hadde jeg sikkert spydd før vi hadde lagt fra kai…

Så da blir det hjemmekveld med to viltre unger som er ganske sure fordi de ikke får møte vennene sine i dag. Jeg ser for meg bestikkelser i form av pappesker til maling, mye frukt og kanskje en forsmak på lørdagsgodtet.

I tillegg tror jeg at vi går en tur til naboen. Jeg er nemlig velsignet med å ha svigerforeldrene mine i nabohuset.  Det er altså gull verdt når formen er så varierende som min. Ja, forsåvidt ellers også, men spesielt sånn som i dag. Da sendte jeg melding litt over sju og spurte svigerfar om han kunne kjøre veslejenta i barnehagen, siden jeg nesten ikke hadde sovet i natt, og i tillegg hadde tatt smertestillende og dermed ikke var kjørbar. Litt før klokka åtte stod han i døra og fikk en stor klem av godjenta som var helt klar for at farfar skulle kjøre henne!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Hytteturisten sendte forøvrig melding i sta og fortalte at han lå med feber og sår hals, så da er det kanskje like greit at han ikke er hjemme og smitter oss andre. Synd for gutteturen, og for han som hadde gledet seg så til å være ute. Men været er jo absolutt mest egnet for innekos, så jeg håper at han får en hyggelig helg tross alt. 

VI skal i allefall prøve å legge oss tidlig slik at vi er klare for biltur og ferje i morgen tidlig.